Home Blogg Musikk Fence – The New Diplomacy (Luckee) 4 av 6

Kvirrevitt

twitter_icon

Besøkende

Vi har 1 gjest her nå
Artikkelvisninger : 81816
Fence – The New Diplomacy (Luckee) 4 av 6
søndag 11. september 2011 18:35

(En av plateanmeldelsene jeg skrev for kulturmagasinet Spot.no for en tid tilbake (ca. 2005). Spot.no er nedlagt, men denne hadde jeg lyst til å legge ut igjen. Mest fordi jeg savner ska-punk litt..)

Fence har fått ut sin første langspiller, og ska-musikken begynner å stikke fram hodet i Norge. Men hvis du tror du får Hopalong Knut når du setter på Fence, må du tro om igjen.

Fence er så politiske at Rage Against The Machine og The Manic Street Preachers framstår som agendaløse. Vokalist Nils Bakke prøver å se ut som Che Guevara, og lykkes skremmende godt. Kom ikke og hevd at han bare tilfeldigvis har likt skjegg, for bildet av han med sigar og miltærlue i innstikket sier mer en tusen ord. Hele seksten ganger på coveret kan man lese ”War at all costs”, og det sier vel noe om deres syn på verden. Hvis du fortsatt er usikker på om de er røde eller blå, kan du lese gjennom låttitlene. Så som du sikkert har forstått, kjære leser, er dette et stykke unna glad-ska.

Når det er sagt er det ikke noe galt i å være politisk aktiv, eller sint for den saks skyld, men jeg er redd Fence undervurderer publikum litt her. Vi må få lov å tenke litt selv og ikke få alt inn med teskje.

Rent musikalsk er det et langt skritt fram fra EPen Stories To Be Told. Låtene er dynamsike og bandet er samkjørt. Blåserekka sitter skikkelig på de aller fleste spora og Nils har en kraftig, raspete vokal og synger med engasjement og innlevelse. Tekstene er også gode. På tross av åpenbar kritikk av USA, markedskreftene og generell kommersialisering, blir det sjelden banalt.

Noen få av låtene handler faktisk om noe annet enn imperialsime og krigen i Irak. Det er også sanger om samhold, vennskap og kjærlighet, og selvfølgelig ikke helt uten referanser til grønne urter. Særlig spor 13 skiller seg ut, og er en vakker, akustisk, melankolsk sang, ikke uten håp.

Alt i alt er det en god plate Fence har levert. Låtene er fengende og smittende. Både de melankolske og mer sinte låtene er ektefølte og på siste sporet viser gutta hva som bor i bandet når de avslutter med en liten jam session. Dersom musikken kommer i første rekke, og politikken litt lenger ned på prioriteringslista i framtiden, kommer Fence til å bli enda bedre og nå enda flere. Kanskje Nils burde ta skjegget?

Spor:
1. Last Day
2. The New Diplomacy
3. The Streets Of Oslo
4. Blood & Oil Part I
5. Dye The Flag
6. Red Army
7. We’re Not Punk
8. Jimmy
9. Scorched Earth
10. Blood & Oil Part II
11. Conforme, Obey, Consume
12. Raping Lady Liberty
13. Leave It To Me
14. The Failings Of John Doe
15. Cluster Bombs
16. Blood & Oil Part III