Home Blogg Musikk Brazen Abbot – Guilty As Sin (Steamhammer/SPV) 1 av 6

Kvirrevitt

twitter_icon

Besøkende

Vi har 1 gjest her nå
Artikkelvisninger : 81817
Brazen Abbot – Guilty As Sin (Steamhammer/SPV) 1 av 6
søndag 11. september 2011 12:50

(En av plateanmeldelsene jeg skrev for kulturmagasinet Spot.no for en tid tilbake (ca. 2005). Spot.no er nedlagt, men denne hadde jeg lyst til å legge ut igjen. Mest fordi Brazen Abbot er så utrolig sært.)

Hold dere fast, neste stopp åttitallet. Tapping, doble gitarsoloer, tre vokalister på en gang og fiolin. Teknisk? Joda, men kjedelig som bare det.

Nikolo Kotzev er en finskbosatt bulgarer. Han ser ut som sjefen i et av bandene som spiller på Dansebåten. Han har spilt fiolin siden han var fem og i rockeband siden han var 15. Han har jobba med Robin Gibb fra Bee Gees og har laget en metal-opera om Nostradamus. Ikke minst har han utrolig flott rosemaling på elgitarene sine. Joe Lynn Turner har sunget i en hel bunke band der det mest kjente er Deep Purple. Det ble bare en skive for dem, uvisst av hvilken grunn.

Jørn Lande, Norges fremste heavystemme i følge noen, er kanskje mest kjent for å synge "Alt For Norge" sammen med Drillos. Goran Edman har sunget for blant annet Yngwie Malmsteen. Da Europe ble oppløst sto Mic Michaeli (keyboard), John Levén (bass), og Ian Haugland (trommer), uten jobb. Sammen utgjør de nå denne versjonen av Brazen Abbot.

Hvis du mener dette er et skikkelig stjernelag, er du antageligvis urovekkende interessert i nordisk åttitallsrock. Er du det, er denne plata en våt drøm, er du ikke, er den en sann lidelse. Alle låtene på plata høres ut som puddelrockcovere av Grand Prix-låter med overdrevene tappingsoloer og pompøse vokalarrangementer. Spor nummer tre, "I’ll Be Free", er et hederlig unntak, og skiller seg ut ved å høres ut som et faktisk Grand Prix-bidrag helt uten tapping. Det er mulig denne låta har havnet på promoutgivelsen jeg besitter ved en feiltagelse. Så malplassert er den.

Det er ingen tvil om at det er teknisk dyktige folk som står bak denne plata. De kan spille, synge og arrangere. De er i hvert fall glade i tapping og svulstig kor. Enkelte ganger får man assosiasjoner til både R. Kelly og Michael Bolton når vokalistene virkelig trår til, og det er knapt nok en sang som ikke avsluttes av et halvt minutt kunstnerisk fingring med nederste del av gitarhalsen. Det er nesten unødvendig å trekke fram enkeltspor her, men mer klisjéfylt tekst enn den man finner på "Bring The Colors Home" skal det godt gjøres å oppdrive. Relativt Boltonsk framført er den også.

Denne skiva håner åttitallsrocken og gulper opp musikalske klisjeer og forutsigbare tekster raskere enn Niko kan tappe. Som prikken over i-en avsluttes herligheten med en nesten tre minutter lang duett mellom en tappingsolo og en av Kotzevs sagnomsuste fiolinhardrocksoloer. Som om ikke tittellåta var lang nok med sine 9 minutter.

Har Brazen Abbot laget en kalkun av en plate? Skyldig som synden.

Låter:
1 One Life To Live
2 Eyes On The Horizon
3 I’ll Be Free
4 Slip Away
5 Mr. Earthman
6 Like Jonah
7 Bring The Colors Home
8 Fool’s Confession
9 Supernatural
10 Eve
11 A Whole Lotta Woman
12 Guilty As Sin