Home Blogg Musikk Cake – Pressure Chief (Sony BMG/Columbia) 5 av 6

Kvirrevitt

twitter_icon

Besøkende

Vi har 7 gjester her nå
Artikkelvisninger : 58850
Cake – Pressure Chief (Sony BMG/Columbia) 5 av 6
søndag 16. mai 2010 14:02

(En av plateanmeldelsene jeg skrev for kulturmagasinet Spot.no for en tid tilbake (ca. 2005). Spot.no er nedlagt, men denne hadde jeg lyst til å legge ut igjen. Mest fordi Cake er et undervurdert band.)

Cake er tilbake, og de er mer elektroniske og mer akustiske enn noen gang. Småsur messing, banjo og ufrasert sang har aldri hørts bedre ut.

Skiva åpner med låta Wheels. Den må sies å være en klassisk Cake-låt. Stakkato gitar, funky bassgang, lydeffekter, snakkesynging, tekstlinjer som er for korte eller for lange for egentlig å passe til musikken og herlig tekst med underfundigheter, orddribling og dobbeltbetydninger. Allerede her kan man ane et mer elektronisk lydbilde enn på det meste av det tidligere materialet deres.

Andre spor ut bekrefter mistankene. No Phone er helt klart mer elektronisk og blander sjangere som Pop, Rap, Funk og RnB med Folk, Country og Tijuana Brass. Hvis du ikke kjenner Cake fra før, kan det synes umulig, men har du hørt musikken til gutta tidligere, sitter du sikkert og nikker når du leser dette. Resultatet blir til og med dansbart.

Femte spor, Carbon Monoxide, er en politisk låt om drivhusgasser og forurensning. Her høres det ut som om de har fått med seg Ray Charles på en aller siste gjesteopptreden på hammond. Hvem skulle tro at en sang om rein luft kunne svinge sånn?

Mye av plata bærer preg av mer sampling og elektronisk lyd. Ofte kan det minne om The Flaming Lips’ album Yoshimi Battles The Pink Robots. Særlig coverlåta The Guitar Man kan nevnes i denne sammenhengen. Breads sviske fra 1972 får en delvis fortjent oppussing. Cake er ett av bandene som har skjønt at det ikke er noe vits å lage covere så like originalen som mulig. De gjør låta til sin egen, og det høres skikkelig fett ut.

Pressure Chief er en fest i sjangerblanding, referanser, musikalske krumspring og tekst som snakker til deg og lever. Denne plata inneholder ting du nesten garantert normalt ikke ville likt. Liker du dansbar pop liker du vanligvis ikke fele og banjo eller omvendt. Det er fristende å si som Ed Harcourt under hans første konsert i Norge. I det han tredde på seg sin banjo og ble møtt av stillhet fra publikum sa han Don’t worry it’s only a banjo. It won’t kill you!

Den største styrken til Cake ligger i at bandets medlemmer tilsynelatende ikke har en enste redsel for å gjøre noe feil. En enste låt med kun vokal, banjo og fele på et moderne relativt funky popalbum og det å trekke fram en ballade som like gjerne kunne gått i glemmeboka er typisk Cake. Og det funker. Helt til slutt vil jeg understreke at dette ikke er en sær plate for musikknerder og andre slitsomme forstå-seg-påere. Det er rett og slett en knakende god popplate med intelligens litt over snittet.

Låter:

1. Wheels
2. No Phone
3. Take It All The Way
4. Dime
5. Carbon Monoxide
6. The Guitar Man
7. Waiting
8. She’ll Hang The Baskets
9. End Of The Movie
10. Palm Of Your Hand
11. Tougher Than It Is